Er så sliten og lei meg..føler meg totalt hjelpesløs, når ikke inn….men jeg elsker ham og håper i det lengste at alt skal løse seg for ham og for oss før det er for sent…men livet han lever tærer på ham, både kropp og sjel….det gjør så vondt å sitte her så langt borte og ingenting kan gjøre….maktesløs….av og til blir jeg kjempelei meg når han sier han er trøttog sliten og ikke klarer å snakke med meg, jeg teker deter meg det er noe galt med..men så håper jeg innerst ine at det er sykdommen hans som snakker ikke ham…av og til føler jeg at jeg burde gi opp, men klarer ikke det heller…..kjærlighet gjør en sterk, men for hvor lenge??
Trøtt og sliten etter våkenatt…
Jeg er såtrøtt, så sliten og så lei meg…..jeg klarer ikke denne avstanden lenger…i natt fikk jeg ikke tak i ham, jeg ar livredd for hva som hadde skjedd…kansje hadde han gitt opp og gjort slutt på alt :`(
Heldigvis fikk jeg tak i en kamerat av ham i mårres, han var innlagt på sykehus fordi han ikke hadde spist på lenge….jeg er så bekymret, sliten og redd…..jeg står helt maktesløs….
Skolefri og lykkelig?
Da er det endelig skolefri og lørdagen drar barna til pappaen sin…..mens jeg blir hjemme…jeg VIL;VIL,VIL og VIL reise til Slovenia…..men d blir for dyrt å ligge å hotell over så lang tid:( Kansje jeg skal leke russer eller noe sånnt å søke asyl der for tre uker….Nei, får heller håpe på masse jobb og håpe d demper savnet…sukk…
ÅÅÅååååå, som jeg hater eksamen!!!!!
Vi har hjemmeeksamen, men har STOOOORE problemer med å få ned noe på papiret…hadde jeg bare kunnet skrive om det så opptar meg og ting jeg sliter med nå så skulle det blitt en lang og grei oppgave…men nå er det sånne refleksjonsnotat og presentasjonsnotatdritt som gjelder….jeg vil bare leve ett lykkelig familieliv sammen med mine flotte barn og mannen jeg elsker jeg….skulle ønske jeg kunne levd for 100 år siden, uten all den her skolen og jaget med å finne seg en jobb…jeg vil bestemme selv over livet mitt, men akkurat nå føles d ikke som om d er sånn d fungerer 
Verdens beste jobb :)
Jeg har hatt arbeidshelg og har kosa meg kjempemasse:) Jobber på ett kollektiv der vi skal lære mennesker som har vært narkomane å leve igjen, en jobb som gir en så utrolig mye tilbake!! Jeg er heldig jeg som får jobbe der noen helger i ny og ne 
Noen som har lyst å bli med å kjøre til Slovenia?
Jeg skal kjøre ned til vakre Slovenia og besøke kjæresten min en gang i sommer(slutten av juni) og da skulle jeg gjerne hatt selskap…du må betale kielferja selv…ellers kan jeg betale resten…
YES!!!!! :D
En bra start på uka Etter ørti telefoner og samtaler er vi ett skritt nærmere målet Men, d er ikke alltid så lett å se lyst på d når man møter kritiske spørsmål og kommentarer HELE tiden…Som; Hvordan møttes dere da? Dette blir ikke enkelt!! Har du nok inntekt da? Du hvet d er vanskelig? Du hvet de forandrer reglene hele tiden?
Skulle tro d gikk utover henne at vi fikk gifta oss….sukk…. Men, jeg er glad likevell 
Forhåpentligvis blir d giftermål i løpet av våren
Trøtt som fy….
..men har bare meg selv å takke da….skulle lagt meg tidlig i går istedet for å dra bort på besøk når jeg skulle på tidlivakt… Men, d var verd d da Godt å komme seg en tur ut, møte skolevenner og ikke minnst nye venner Godt å koble ut litt når tankene og alle spørsmålene opp i hodet bobler som bare d!!!
Nå er det bare 3,5 uke til jeg får se min kjære mann igjen:) Da får vi over en uke sammen og forhåpentligvis får vi fremgang i saker og ting:) Gleder meg stort!!!
Ha ei flott uke alle sammen!!!!
Da e d lørdag..
…..sola skin, jeg har hatt koslig besøk, gått en fin tur og alt burde egentlig vært fint…
Men, så er den ugne magefølelsen på at noe ikke er fint der…følelesen på at noe har skjedd, men jeg hvet ikke hva….har hatt den mange ganger før og den stemmer de fleste gangene…får vell bare vennte og se…
Imens prøver jeg å tenke positivt; jeg er kjempeheldig!! Jeg har tre friske og flotte barn og en kjæreste som elsker meg…hva mer kan man ønske seg??:)
Ha en fortsatt flott helg folkens:)
Og livet det går opp og ned….
Denne uka har vært en berg og dalbane….mandagen var jeg så langt nede at jeg ikke klarte være hjemme alene, jeg måtte være sammen med gode venner..er så utrolig takknemlig for at jeg har dem!!
Nå går det heldigvis bedre Venner er de beste legene/psykologene!!
